Om mitt arbeid

Vi hører noen nordmenn  mener  at utlendinger som kommer til Norge må bli som oss. Er det egentlig nødvendig og bli helt like? Kan vi forstå hverandre uten å bli helt like? Det er viktig å bli kjent med andre kulturer og sette seg inn i hvordan andre tenker. Ved å analysere den flerkulturelle kunnskap, mellommenneskelige relasjoner og sosiale problemer får vi kulturkompetanse. Her vil jeg gi et eksempel. I innvandrere- familien gjør jentene mer  husarbeid enn brødrene sine hjemme. Når man ser dette ut i fra en norsk kontekst, vil nordmenn ofte tenke at familiemedlemmene er ikke likeverdige hjemme, eller de behandler døtrene og sønnene på en ulike måte. Noen går langt og bruker ordet ” slave” i denne sammenheng. Dette er ikke sant. Barna har ulike roller og oppgaver i familien. For å vite denne oppgavedelinger må man ha forståelse i kulturen deres.Likeverdig stilling  i familie kan ha forskjellige former. Det er ikke at alle skal bake, lage mat, vaske klær osv. Vi ser dette ut i fra et etnosentrisk perspektiv.

 

 

 

Hands

 

Kulturforståelse og kontekst

Begrepet flerkulturell inngår i et økende antall språklige sammenstillinger i dagligspråket vårt: flerkulturelt samfunn, flerkulturelle studenter, flerkulturelle problemer osv. Når vi snakker om flerkulturell forståelse, mener vi egentlig å forstå det flerkulturelle samfunnet I veiledning/ rådgivning med innvandrere kan det være viktig å ha kunnskap til ulike kulturforståelser. Det er ulike måter og oppfatte kultur på. I veiledning med minoritetsfamilier vil en evolusjonistisk forståelse bety ved for eksempel råd og veiledning om barneoppdragelse i det norske samfunnet. Norge har kommet lengre enn deres , derfor har vi nordmenn riktige barneoppdragelse. Ut fra evolusjonistisk kulturforståelse er det en viktig del av sosialarbeidenes oppgave å befri barn og foreldre fra laverestående kulturers syn på barneoppdragelse og familieliv.

Kultursensitivitet
Begrepet er satt sammen av to ord: kultur og sensitivitet. Det innebærer følsomhet for kulturelle preferanser- både egne og andres. Å vise forståelse og respekt for andres verdier og ulikhet- og vareta disse- er å utøve kultursensitivitet. Når jeg skal jobbe som rådgiver i forhold til veisøkere fra andre kulturer, bør jeg på den ene side være klar over min egen rolle som kulturbærer, og ha en bevissthet om hvordan den påvirker meg i møte med mennesker fra forskjellige deler av verden. Min bakgrunn som en innvandrer selv kan ha både fordeler og ulemper i mitt arbeid. Mine erfaringer som en innvandre selv og kompetansen for å forstå kulturkonflikter, kulturforskjeller og integreringsprosessen er en fordel i forhold til mitt arbeid. Jeg presenterer på en måte et norsk system i forhold til min rolle som rådgiver i møte men minoritetsfamilier.

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>